Dorothe Engelbretsdatter levde på 1600 tallet og var barokkdikter spesialisert på salmedikt. Hun skrev bøker tunge av melankoli og tragiske livserfaringer, blant annet “Siælens Sang-Offer” og “Andektige Taareoffer”. Hun mistet 7 av sine 9 barn i sykdom og uttalte at “Ny sorg foraarsagede nye sange”. Hun var rå, jobbet hardt og sendte skriftlige spark til buxefolket (menn) som beskyldte henne for å ikke skrive selv, «de burde settes i karantene på ei øde øy eller kastreres». På sin pult hadde hun et timeglass og et dødningehode.